tirsdag 27. oktober 2009

Gyllent innpakningspapir...

Historien handler om en mamma som for en tid siden var svært streng med sin 5-årige datter.Jenta hadde sløst med en rull, svært dyrt, gullfarget innpakningspapir. Det var trangt med penger, og hun ble ennå sintere da hun så at datteren hadde brukt papiret til å dekorere en gammel eske som hun la under juletreet.
Men dagen etter ga jenta esken til sin mor, og sa: "den er til deg , mamma..." Mammaen fikk selvsagt dårlig samvittighet for sitt sinne dagen før,men det blusset fort opp igjen da hun åpnet esken og fant at den var tom.
Hun sa sint til sin datter: "Vet du hva, unge dame, når man gir bort en pressang, er det faktisk meningen at det skal være noe i den..." Datteren fikk tårer i øynene, og sa: "... men mamma, den er ikke tom. jeg har blåst kyss i den til den ble helt full..." Mammaen falt på kne, og ba sin datter om unnskyldning for at hun hadde vært så sint... Kort tid etter mistet datteren livet i en ulykke. Og det ble sagt at moren beholdt den gyllne esken ved siden av sengen så lenge HUN levde.
Når hun følte seg trist eller hadde det vanskelig, åpnet hun esken og tok ut et "kyss", og minnet kjærligheten fra datteren som hadde lagt dem der.
En fantastisk følelse dette... den gave å ha en "eske" full av hengivenhet, kyss og kjærlighet fra våre barn, familie, venner og våre nærmeste...
Det finnes intet mer verdifullt enn det.
Venner er som engler, som løfter oss opp på våre føtter, når våre vinger har problemer med å husk hvordan man flyr...

Ingen kommentarer: